top of page

Årets tema Black History Month Norway 2023

«Kunsten å skape historie»



Årets BHM tema retter søkelyset mot øyeblikk, hendelser og

kunst man betrakter som historiske. Temaet belyser også mennesker som skapere av

historie.


Begrepet historie kan beskrive ulike typer fortellinger om fortiden -- alt fra hverdagslige

handlinger til kritiske hendelser. Fremstillinger av historie kan uttrykkes og

kommuniseres gjennom muntlig historie, kunst, kreativitet, kulturelle tradisjoner og

forskningsbasert formidling.


Historie omfatter ulike typer fortellinger om mennesker, hendelser og samfunnet i

fortiden. Fremstillinger av historie beskriver individer og hendelser som er en del av

bredere prosesser og sammenhenger i fortiden.


Under BHM 2023 retter vi fokus mot et bredt omfang av formidlere og historieformidling

gjennom historiebøker, muntlig historie, skjønnlitteratur, film, musikk og andre

kunstformer.


Arrangementer: Utforske, formidle, aktivere og skape

Utforske – Kunst og kulturliv byr på mange anledninger til å utforske aspekter ved svart

historie i Norge og en global sammenheng. Opplev svart historie gjennom kunst og

kulturelle opplevelser.


Formidle – Bli en arena for formidling av svart historie. Inviter foredragsholdere, utøvere

og publikum. Forvandle ditt lokale til en arena for formidling av svart historie.


Aktivere – Legge til rette for utforsking av svart historie i dine samlinger og lokalhistorie.


Skape – Historie skapes i hverdagens store og små hendelser. Bli en arena for kreative

prosesser og aktiviteter med søkelys på svart historie. Bruk svart historie som

utgangspunkt for et verksted om å skrive dagbok eller fortellinger om familie- og

lokalhistorie. Holde kurs om innsamling av muntlig historie, poesi om historie eller om å

skape collager om historiske hendelser. Hvordan kan gamle greier og bilder brukes til å

fortelle om temaer om svart historie?


Hva er historie og svart historie?

Historie er en fortelling om faktiske hendelser i fortiden. Den skapes av og om

mennesker og handler om store og små saker som skjer i hverdagen og over lengre tid.

Alt vi gjør og skaper kan være en del av historien. Historie rommer alle og alt.


Historie er en faktabasert fortelling om fortiden. Fortellingen kan forklare hendelser og

opplevelser ut fra ett eller flere perspektiv. Mer kunnskap om forhold og hendelser i

fortiden er viktig for å bedre forstå og delta i samfunnet i dag.


Store og små øyeblikk og faktiske forhold i hverdagen kan være utgangspunkt for

historie. Det som nedtegnes, analyseres og gjenfortelles ofte blir til historie som

fortellinger i historiebøker. Både nedtegnet historie og hendelser som ikke er skriftlig

dokumentert enda er en del av historien. Gjennom kunst og muntlig historie, for

eksempel, deler skaperne fortellinger og informasjon om fortiden.


Svart historie

Svart historie inkluderer historiefortellinger der mennesker med afrikansk opphav er til

stede enten som aktører, agenter eller protagonister. Noen ganger er figurene tydelige,

men i andre tilfeller havner de i skyggene eller blir nesten usynlige.


Hvorfor svart historie?

Historie er fortellinger om livet og mennesker og kan bli en del av samfunnets hukommelse. Forskning og formidling av svart og afrikansk historie har vært tenkt som et opplysningsprosjekt for og av personer med afrikansk opphav og som kompetanseheving for et allment publikum. Fortellinger om fortiden fra ulike perspektiv viser hvem og hvordan samfunnet vi har vært og kan bli. Derfor er det viktig å lære mer om svart

historie i Norge og i verden. Å bli kjent med svart historie kan berike publikumets forståelse av

Norge og verden.


Relevans for Norge


«Norge trenger en ‘Black History Month’». skrev Irene Kinunda Afriyies i et leserinnlegg

publisert i Bergens Tidende 28. februar 2020. Afriyie påpeker at «norsk historie mangler

blant annet anerkjennelse av afrikanere som har vært i Norge fra starten av». Det vil si at

den afrikanske diaspora i Norge ikke begynte med moderne innvandring. Afriyie påpeker

at slaveri og Norges rolle i kolonisering også er en del av innvandrernes historie i Norge.

Dette perspektiv havner ofte i bakgrunnen i den offentlige dialogen om migrasjon og

mangfold i dagens samfunn


Den afrikanske diaspora og verden

Begrepet ‘den afrikanske diaspora’ beskriver spredningen av befolkninger med afrikansk

opphav til Nord-Amerika og Karibia som en konsekvens av slavehandelen. Begrepet

brukes om prosesser og befolkninger som tilhører eller utgjør diasporaen – faktumet at

det finnes etterkommere av afrikanere som var slaver i USA, Nord-Amerika og i Europa

kan også omfatte moderne migrasjonsprosesser.



Historiske kilder


Mange norske bibliotek, arkiv og museer bevarer materielle spor etter mennesker med

norsk-afrikansk og afrikansk opphav. Disse er en del av både lokal og nasjonal historie.

Kildene finnes, i aviser, privatarkiv, boksamlinger og annet materiale er viktig

samfunnsdokumentasjon. Disse kan brukes til å forstå individer, hendelser og prosesser

fra fortiden.

Slaveri og Danmark-Norges rolle i kolonisering er også en del av svart historie i Norge.

Aviser er et eksempel på kilder som bekrefter at slavegjorte mennesker bodde i Norge i

ulike perioder. Dåpsannonser fra andre halvdel av 1700-tallet dokumenterer at personer

med afrikansk opphav havnet i Norge i kolonitiden. Ta for eksempel dåpsannonsen for

Juliana Maria publisert 8.9.1777 i Bergens Adressecontoirs Efterretninger. Den forteller

at Juliana Maria «tilhører Mad. Dischingthun som førte hende med sig fra Vest-Indien her

til stedet». 1Slavegjorte mennesker med afrikansk opphav ble tatt med eller sendt til

Norge fra Karibia og i noen tilfeller England.


Den afroamerikanske klassiske sangeren Ruth Reese (1921-1990) flyttet til Norge i

1956. Hun dokumenterte sitt liv i Norge gjennom å bevare dokumenter fra livet sitt i

klippalbum, fotoalbum og en selvbiografi. Hun formidlet afroamerikansk kulturhistorie om

spirituals, gospel og jazz i konserter og foredrag. I tillegg skrev Reese om rasismens

historie i avissaker, dikt og korte historier. Reeses privatarkiv forvaltes av MiRA-Senteret

for innvandrer- og flyktningkvinner og bevart av Oslo byarkiv.



1. Annonsen er tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek.

Formidling av svart og afrikansk historie i Oslo

I Norge finnes det mange eksempler på historieformidling som synliggjør afrikansk og

diaspora-kulturarv. I Oslo har Afrikansk kulturinstitutt (CAK) vært et godt eksempel. I over

40 år formidlet CAK afrikansk kulturarv gjennom sitt tilbud av dans, musikk, mat, eventyr

og andre arrangementer.


Et annet initiativ er Afrikan History Week (ca. 2005-2015), en årlig kulturfestival som ble

arrangert av organisasjonen Afrikan History Week i Oslo. Formålet med satsingen var å

belyse og formidle en afrosentrisk historieforståelse, eksemplifisert ved deres

slagkraftige budskap «synlig-usynlig». Organisasjonen satset på historieformidling for å

motvirke opplevelsen at «at afrikanere ofte forblir ‘usynlige’ når det gjelder

representasjon og deltakelse i kulturutviklingen selv om de er svært synlige i et hvitt

samfunn». 2 CAK, African History Week og Black History Month er eksempler på selvstyrt

kultur- og historieformidling.


Nye historier skrives

Man kan ikke endre fortiden, men man kan endre historie. Når nye kilder og informasjon oppdages og blir tilgjengelig, skapes muligheter for å oppdatere vår forståelse av

historie. Ny informasjon og kunnskap styrker samfunnets informasjonsgrunnlag. I Europa er det en oppvåkning og tørst etter svart historie. Mange opplever et nytt blikk på historie fra minoriteters perspektiver som en positiv utvikling. Hvordan ser europeisk historie ut gjennom øyne av ulike individer og befolkningsgrupper? Relevante norske eksempler er selvbiografiene Sang fra Frossen Gren (1979) og Min vei (1985) og Oppdrag Norge (2008). Andre eksempler er det pan-europeiske bok Mapping Black Europe (2023) og andre som Dispatches from the Diaspora (2023), Svart historia (2022) Afropean (2019) og Afro-Nordic

Landscapes (2014).



Bakgrunn

Hvorfor markeres svart historie?

Markeringer av «black history» har spredt seg fra USA (1926) til land som Storbritannia

(1987), Tyskland (1990), Canada (1995), Irland (2010), Nederland (2019) og Norge

(2019). BHM har blitt en nasjonal feiring i Canada i februar og i Storbritannia der det

markeres i oktober. Fra Houston, TX til Oslo illustrerer markeringer hvordan grupper og

miljøer tar initiativ til å dokumentere, formidle og feire egen lokal, nasjonal og global

historie.


BHMs opprinnelser

Black History Month (BHM) ble lansert for første gang i 1970 i USA. Markeringen ble

inspirert av folkeopplysningsprosjektet Negro History Week (NHW), initiert i 1926 av den

afroamerikanske historikeren Carter G. Woodson og the Association for the Study of

Negro Life and History. I dag heter organisasjonen the Association for the Study of African

American Life and History.


Formålet med NHW var å formidle afro-amerikansk historie i USA og skape et positivt

selvbilde og forståelse av befolkningens bidrag til landet. Den andre uken i februar ble

valgt for markeringen som hyllest til president Abraham Lincoln (12.2.1809-15.4.1865)

og den afro-amerikanske statsmannen Fredrick Douglass (14.2.1818-20.2.1895). Begge

menn spilte avgjørende roller for opphevingen av slavesystemet i USA.


I kjølvannet av slaveriet ble afroamerikanere utsatt for systematisk undertrykking,

rasediskriminering og vold. Fra opphevingen av slaveriet i 1865 til 1965 var USA et

segregert land, og afroamerikanerne stod uten stemmerett og andre borgerrettigheter.

Det var segregering og et reelt, parallelt samfunn.



https://www.britannica.com/

For Carter G. Woodson og foreningen ble folkeopplysning og historieformidling en strategi

for å sikre afroamerikanernes selvutvikling og integrering i samfunnet. Ved å ta ansvar for

egen dannelse, kunne afroamerikanere selv validere sitt bidrag og tilhørighet til landet.


Hvordan skapes historie?

Det å dokumentere samle inn, nedfelle, forske på/analysere og berette/gjenfortelle om

faktiske forhold og hendelser i fortiden er prosesser som skaper historie. Profesjonell

faglig forskning er kun én av mange måter å skape, bevare og dele historie på.

Hvem og hvordan formidles historie?


Historie formidles ikke bare i historiebøker og av historikere. Den deles også gjennom

daglige samtaler og som levende tradisjoner. Den fortelles også gjennom musikk, kunst

og litteratur. Sanger, dikt, teaterforestillinger, biografier og selvbiografier, billedkunst som

illustrerer og beskriver historiske saker og faktiske forhold bidrar til formidling av

kunnskap om fortiden.




Litteraturliste (foreløpig)

Brown, A., & Gjernes, B. (1979). Sang fra frossen gren. Oslo: Aschehoug.

Kelly, Natasha A. og Vassell, Olive (eds). 2023. Mapping Black Europe: Monuments,

Markers, Memories. Bielefeld: transcript Verlag.

Levin, Amat. 2022. Svart Historia. Stockholm: Natur & Kultur.

McEachrane, Michael (ed.). 2014. Afro-Nordic Landscapes: Equality and Race in Northern

Europe Pitts, Johnny. 2019. Afropean: Notes from Black Europe. London: Penguin Books.

Queendom. 2008. Oppdrag Norge. Oslo: Cappelen Damm.

Reese, R. 1985. Min vei. Oslo: Gyldendal.

Younge, Gary. 2023. Dispatches from the Diaspora from Nelson Mandela to Black Lives

Matter. London: Faber & Faber Limited.


200 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page