Black History Month Norway lanserer 2026-tema og program «Oppreisning»

Oppreisning er temaet for Black History Month Norway 2026. Oppreisning står i sentrum av debatter om frigjøring, likeverd og sosioøkonomisk rettferdighet i Afrika og den afrikanske diasporaen.

Definisjoner på oppreisning

BHMN 2026 — Nasjonalt program

BHMNs 2026 program er et dypdykk i temaet Oppreisning og dets forbindelser med kulturarv og definisjonsmakt. Programmet er nasjonalt med arrangementer i Trondheim, Tromsø og Bergen i tillegg til Oslo. 2026-programmet er støttet av Oslo kommune, Kulturrådet og Kulturdirektoratet.

Nye samarbeidspartnere inkluderer Kunsthall Trondheim, Litteraturhuset i Bergen, Tromsø bibliotek og True North, satsingen som løfter Tromsø som europeisk hovedstad for ungdomskultur i 2026. Vi utforsker kunstner Jelsen Lee Innocent’s utstilling The World, The Flesh and The Devil med samtaler og filmvisning på Kunsthall Trondheim. 

I Tromsø kan man nyte risografi-verksteder, filmvisning og foredrag av Dr. Liliane Umubyeyi, som er en av initiativtakerne til organisasjonen African Futures Lab. 

Til Litteraturhuset i Bergen kommer Howard University professor og historiker Ana Lucia Araujo (US) og litteraturviter Nafeesa Tarajee Nichols (US/NO). Samtalene ledes av Anine Fatou Bråten, grunnlegger av Female Minority Voices.

I Oslo får vi besøk av Sylvia Arthur, direktør for The Library of Africa and the African Diaspora i Ghana, i samarbeid med Deichman Bjørvika. Artist Kriticos Mwansa, grunnlegger av The Book Club EU, leder en samtale om  Radical Justice: Building the World We Need av menneskerettighetsadvokaten Nani Jansen Reventlow på saunaen hos Sagene Folkebad. My African Aesthetic ønsker velkommen til kunstnersamtaler med Sasha Huber (FI) og Angelica Balanta (CO/NO) på Deichman Tøyen.   

Oppreisning og rettferdighet

«I dag kommer vi sammen i høytidelig solidaritet for å bekrefte sannheten og forfølge en vei til helbredelse og reparerende rettferdighet», sa Ghanas president John Dramani Mahama den 25. mars 2026. Mahama talte på vegne av den 54 medlemmer store afrikanske gruppen – den største regionale blokken i FN, før den historiske avstemningen.

I Afrika og den afrikanske diasporaen har det vært en lang historie med å forestille seg og diskutere erstatning og dens potensielle innvirkning. I økende grad blir reparerende rettferdighet sett på som en grunnleggende forutsetning for meningsfull strukturell endring og frigjøring fra former for historisk, økonomisk og sosial urettferdighet for Afrika og diasporaen.

I dag fremhever initiativer som African Futures Lab (BE/KE) og The Black Curriculum (UK) oppreisning. Det karibisk-baserte Repair Project, Den afrikanske union og FNs permanente forum for mennesker av afrikansk avstamning har bemerket at debatt og handling om oppreisning og rettferdighet for Afrika og den afrikanske diasporaen er på høy tid.

Reparerende rettferdighet og historisk kunnskap er sammenflettet. Ideen om erstatning har inspirert grasrot- og folkeopplysningsinitiativer om afrikansk og afrodiasporisk historie og kulturarv. Initiativer som The Library of Africa and the African Diaspora, Black History Month og forgjengeren Negro History Week (US/1926) er også manifestasjoner av erstatningsrettferdighet, selvbevaring, selvdokumentasjon og definisjonsmakt.

BHM FEIRER 100 ÅR

BHMN 2026 markerer 100-årsjubileet for den folkeopplysningskampanjen «Negro History Week» (1926) i USA, ledet av historikeren Carter G. Woodson og «The Negro Historical Association», som fikk navnet Association for the Study of African American Life and History.

Programmet i 2026 vil samle stemmer fra diasporaen for å diskutere hvordan enkeltpersoner og lokalsamfunn forvalter den afrikanske diasporas arv, historie og jakten på erstatning.

Oppreisning – Hvem definerer historie?

Ghana ledet den historiske avstemningen om FN-resolusjon A/RES/80/250 som erklærte den europeiske transatlantiske slavehandelen og slaveriet av afrikanere og mennesker av afrikansk avstamning som den verste forbrytelsen mot menneskeheten. FNs generalforsamling vedtok resolusjonen med 123 stemmer. Tre land, Argentina, Israel og USA, stemte mot resolusjonen, og 52 medlemsstater, inkludert Norge, avsto fra å stemme.

Storbritannia og USA mener at dagens krav om erstatning for kolonitidens overgrep ikke har et juridisk grunnlag, fordi handlingene ikke ble ansett som ulovlige på det tidspunktet de fant sted. 

Årsrapporten for 2025 fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) bekreftet viktigheten av å adressere historiske urett som rammer afrikanere og mennesker i diasporaen på en «måte som fremmer rettferdighet, menneskerettigheter, verdighet og helbredelse, samtidig som det understrekes at krav om erstatning representerer et konkret skritt mot oppreisning». «Statene må doble innsatsen for å levere reparerende rettferdighet for afrikanere og mennesker av afrikansk avstamning, blant annet gjennom formelle unnskyldninger, sannhetssøking, minnestunder, medisinsk og psykososial støtte og kompensasjon», ifølge rapporten fra UNHCR i september 2025.

Disse tiltakene, ifølge OHCHRs rapport, er «nøkkelen til å avvikle systemisk rasisme som er forankret i arven etter slaveri og kolonialisme».