Fiksjon som verktøy for frigjøring

I artikkelen Fiksjon som verktøy for frigjøring utforsker Vivianne hvordan litteratur kan fungere som et kraftfullt middel for å utfordre og utvide vår forståelse av verden. Hun understreker litteraturens evne til å inspirere til handling og diskuterer hvordan fiksjon kan skape nye perspektiver om oversett svarte og afrikanske narrativer. Ved å trekke frem bøker som Bakhita (2000) og Kindred (1979), viser Vivianne hvordan fiksjon kan fungere som en kilde til frigjøring.

Litteraturens rolle

Litteraturen har gjennom tidene spilt en viktig rolle i å spre kunnskap, formidle historier og engasjere mennesker og samfunn. Nedskrevne og arkiverte tekster har ikke bare sørget for å gi oss informasjon om historiske hendelser og figurer, men har også gitt oss et innblikk i tankesettet og verdensforståelsen til andre mennesker og tider.

Dette har vært på godt og vondt. Selv om vi gjerne har positive konnotasjoner til litteratur så har litteraturens kraft også blitt brukt til å skape forvrengte forestillinger om verden og ulike menneskegrupper. 

Evnen til å inspirere, endre tankesett og motivere til handlinger er blant litteraturens transformative karakteristikker. Derfor er det viktig å rette søkelyset mot litteraturens plass i sosiale kamper. Spesielt har fiksjon spilt en sentral rolle i å utfordre normer og dominante narrativer, ved å introdusere nye og alternative virkeligheter. Slike nye ideer har ofte inspirert til handlinger som har ført til revolusjonære samfunnsendringer. Dette var utgangspunktet mitt som ansvarlig for årets leseliste.

Årets leseliste – Frigjøring og fantasi

Årets BHMN leseliste omfatter bøker fra en rekke sjangre, som poesi, biografier, sakprosa, noveller, romaner og kunstbøker. Et overveldende antall av disse bøkene faller inn under kategorien skjønnlitteratur, noe som passer rett inn i årets tema, nemlig «frigjøring og fantasi».

Når jeg hører de to ordene sammen, tenker jeg spesielt på litteraturens rolle i å både skape og drive frem nye forestillinger og utfordre måten vi forstår verden på. Dette aspektet gjenspeiles tydelig i flere av bøkene på årets leseliste.

Et eksempel er Bakhita (2000), Veronique Olmi's gjenfortelling av den sanne historien om den sudanske kvinnen Bakhita. Fortellingen følger hennes lange reise fra å være slavegjort i vestlige Sudan og til å bli nonne i Italia. Femti år etter Bakhitas død ble hun helligkåret av Paven, og ble den første svarte kvinnelige helgen i moderne tid.

Historien er nærmest ubegripelig og den tillater lesere å forestille seg livet til historiske personer. Hvor mange andre har opplevd lignende reiser? Dessuten, veksler forfatteren mellom dokumentert historiske fakta og spekulative detaljer. På denne måten blir vi kjent med Bakhitas liv, en historie som har havnet i «bakgrunnen»

Gjenoppdage svart og afrikansk historie

Boken om Bakhita faller under kategorien fiksjon, fordi det finnes begrenset informasjon som støtter det fulle narrativet som blir skildret. Likevel er slike bøker viktige, fordi de introduserer oss til en av de mindre kjente historiene. Gjenfortellinger av slike historier hjelper oss med å gjenoppdage oversett historie som er viktig for hvordan vi forstår verden i dag. Historien er det som former vår forståelse av folk og samfunn. De historiske hendelsene vi kjenner til, mangler ofte perspektiver fra de personene det skrives om.

Hvordan hadde historien sett ut dersom vi leste den fra deres perspektiv? Historiske hendelser og 'objektive sannheter' kan og bør derfor rekonstrueres, kritiseres, omtolkes og bli forestilt gjennom ulike linser. Dette gjelder særlig svart og afrikansk historie. 

«Facts are not created equal: the production of traces is always also the creation of silences.»

– Michel-Rolph Trouillot

Gjenfortellinger av historiske hendelser kan møte kritikk og anklagelser om omskriving av historien. Dette er gjerne fordi vi tenker at historie er objektivt, noe som er en ide som bør utfordres. Formidlere av historie sitter med en viktig rolle, fordi det er deres perspektiv og forståelse som påvirker hva som blir fortalt og skrevet. Det finnes flere eksempler i historien hvor beskrivelser av historiske hendelser har vært motstridende.

Å skrive historie om det utenkelige

I boken Silencing the Past (1995), forklarer antropologen Michel-Rolph Trouillot hvordan historiefortellinger om den haitiske revolusjonen var et slikt tilfelle. Et hav av vestlige historikere slet med å skildre hva som fant sted: Trouillot mener det var vanskelig for dem å beskrive de utenkelige hendelsene av et vellykket motstandsopprør. Han sa at når realiteten ikke stemmer med dyptliggende tro og forståelse, finner man ofte tolkninger som skaper nye realiteter innenfor den eksisterende troen.

Hvilke ufortalte narrativer har ikke blitt kjent som et resultat av dette? Hvilke historier har blitt fortalt gjennom denne kritikkverdige verdensforståelsen? Ved å stille slike spørsmål kan vi utfordre hvordan vi forstår historien og bli oppmuntret til å forestille oss nye narrativer. Dette kan bli gjort med litteraturen og fiksjon som verktøy.

Fiksjon og frigjøring

«Historier er kjernen i både historieskriving og skjønnlitteratur», forteller sosialantropologen Michelle A. Tisdel. Der hvor historieskriving tar utgangspunkt i fakta fra historiske kilder, så velger skjønnlitteraturen å tøye grensene til realiteten.

Skjønnlitteraturen er kjent for å formidle fortellinger som utforsker nye ideer, konsepter og verdener. Noen fortellinger tillater lesere å drømme og forestille seg nye virkeligheter. Andre fortellinger utfordrer dominante narrativer som ikke har vært tilstrekkelige nok til å beskrive svarte og afrikanske perspektiver.

En bok som rører ved flere av disse aspektene er Kindred (1979) av Octavia E. Butler. I romanen blir vi kjent med Dana som plutselig en dag går gjennom en tidsreise 200 år tilbake i tid, til en plantasje i Maryland. Hennes reise omfatter en rekke sørgeligheter, og fortellingen utforsker ideene om rase, likeverd, frihet, og traumer i fortid og nåtid.

Gjennom skildringene til Butler, blir vi lesere utfordret til å reflektere over kompleksiteten av opplevelsene til de slavegjorte. Romanen er også et bidrag til sjangeren afrofuturisme, hvor forfatteren fletter inn elementer av magisk realisme, science fiction og fantasy for å utforske svarte perspektiver.

Kindred er et eksempel på hvordan fiksjon kan brukes som et verktøy for frigjøring. Gjennom fortellingen inviteres vi til å utforske en ny forståelse av identitet, rase og historie. Butlers skildringer tillater oss å se paralleller mellom strukturer i fortiden og nåtiden. Fortellingen gir oss også et nært og personlig forhold til menneskene som skildres, fremfor å ha et distansert forhold til både personene og historien. I tillegg til at boken er engasjerende og tankevekkende, så er den også befriende fordi den bryter med de rådende fortellingene.

Romanen til Butler er en av flere bøker som har gitt meg et behov for å diskutere temaene som blir tatt opp. Dette er bakgrunnen for at jeg et par år tilbake ble motivert til å finne andre personer som også ønsket å ta del i slike diskusjoner.

Bøker skaper viktige samtaler

I 2021 ble jeg medlem av en bokklubb med målet om å samle personer som ønsket å utforske oversett litteratur og diskutere temaer som bøkene løftet frem. I dag fortsetter boksamlingene å gi meg nye lærdommer og perspektiver. Jeg har erfart hvordan litteraturen kan engasjere og samle forskjellige mennesker fra alle typer bakgrunn. Jeg har også erfart hvordan en og samme bok kan bli lest og opplevd på så mange forskjellige måter.

Et eksempel på en bok som skaper gode samtaler er Marjam Idriss' Halvt (2024). Her utforskes den norske kolonihistorien gjennom et narrativ fra nåtiden. En annen oppsiktsvekkende bok er Emmanuel Dongalas Jazz and Palm Wine (1981). Gjennom en samling av flere korte satiriske fortellinger, dykker forfatteren inn i perioden rett etter at et nytt afrikansk land ble uavhengig. Andre bøker skildrer surrealistiske virkeligheter. Slike historier har gitt meg en ny fascinasjon for fantasibøker.

Alle disse bøkene finner du på årets leseliste. Kanskje bøkene kan oppmuntre deg til å utforske nye og gamle historier. 

Har du lest noen av bøkene på årets leseliste?

BHMN litteraturliste 2024

Olmi, Veronique (2000) Bakhita

Trouillot, Michel-Rolph (1995) Silencing the Past: Power and the Production of History

Butler, Octavia E. (1979) Kindred

Idriss, Marjam (2024) Halvt 

Dongala, Emmanuel (1981) Jazz and Palm Wine